”Vårt eget paradis” er Banana Garden i Alanya.

Juli 2008 var første gang vi reiste til Tyrkia. Denne gangen fikk ikke pappa det siste ordet for mamma og jeg hadde allerede bestilt turen før vi viste frem hotellet til pappa. Han har nemlig bestandig vært skeptisk til Tyrkia. Hvorfor er det bare han som vet.

Vi hadde i alle fall 2 nydelige uker der og pappa som var så tvilende, ja han bestilte ny tur til i oktober. Mamma og jeg hadde ikke skjønt det enda, men han hadde nok en plan. Med seg i kofferten hadde han nemlig flere prospekter på leiligheter i Alanya. Og han hadde avtalt en ”date” med Katrine og Enver. Men nå var det mamma som var skeptisk, visst likte hun seg i Tyrkia, men å kjøpe leilighet var vel litt drøyt. Derfor ble ikke hun med på visning.

Under hele visningsturen med Katrine og Enver sendte pappa meldinger til mamma og det siste stedet de så på var, Banana Garden. Da kom denne SMS`n tikkende inn, ”jeg flytter inn her, ta med kofferten og kom”

Så bestemt har vel pappa aldri vært, så ett par dager senere da vi var på tur rundt omkring i Alanya ringte han Katrine, for nå måtte mamma og jeg også få se det som nå har blitt ”vårt eget paradis”

Opplegget rundt kjøpet gikk lekende lett sier mine foreldre. De fikk all den hjelpen som trengtes av Alanyahus. Noen ganger var det visst supert å ha Camilla som kunne ta en telefon på tyrkisk til en møbel eller gardin forretning. Det er nemmelig slik at ikke alle tyrkere er like gode i engelsk. Og mamma og pappa sin tyrkisk går i

Merhaba og Tesekkur ederim

Nå har vi i alle fall ’’vårt eget paradis’’. Leiligheten er vårt andre hjem. Det er så herlig å vite at alt er bare ditt. Bare brukt av deg, eller dine venner. Du behøver ikke ligge i senga som hundrevis av andre hotellgjester har gjort før deg eller sette deg i en sofa som flere har sittet i med våt shorts eller bikini.

Vår leilighet består av, kjøkken/stue med god plass, gang, 2 soverom, og 2 bad.

Gjett om det er kjekt med 2 bad,? Jeg hører hele tiden at jeg bruker forferdelig lang tid på badet. Gjør ikke alle tenåringer det?

Det er også 2 terrasser, en i sola og en i skyggen.

Vil dere også høre litt om hva vi kan se fra terrassen?

Fra den ene siden ser vi alt det koselige typisk tyrkiske. Møbelsnekkeren som koker te nesten i gata, konene rister tepper, ungene sparker ball og hopper strikk. Du har små kafeer og restauranter. Rett nedi gata ligger det også et stort supermarked. Hver lørdag er det ”Marked”, da kan du kjøpe deg nesten alt rett utenfor porten.

Det er en opplevelse å rusle nedover gata og se frisk frukt og grønnsaker så langt øyet rekker. Det lukter nydelig og frukten smaker også mye bedre enn hjemme. De har himmelsk gode appelsiner og Kiwi.

Vender du øyet den andre veien så har du alt du lengter mest etter mens du er i Norge.

Det er grønt gress hele året, palmer og nydelige blomster i alle blomsterbed. Du kan til og med plukke dine egne ferske appelsiner og bananer. Vannet i svømmebassenget er også skinnende klart. Det kan nesten virke som at vannsklia roper ’’kom’’. Det er lekeplass for de små barna, inngjerdet fotballbane og tennisbane.

Vil du trimme har du også muligheter for det. Trimrommet på Banana Garden har alle apparatene som trengs for å trene alle muskler. Jeg har prøvd alle sammen, men det var kun for fotografens skyld 

Den beste mosjonen jeg får mens jeg er i Tyrkia er spaserturen ned til stranden. Med mine sandaler bruker vi 10 minutter. Men da har vi som regel også vært innom

”kiosken på hjørnet” og kjøpt is. Om ettermiddagen går vi ofte strandpromenaden inn til Alanya sentrum, det tar oss 20 minutter og er en herlig opplevelse. Du ser og hører bølgene slå inn mot stranda. Det er store palmer, blomster, hyggelige benker til å sitte på flere steder med mange smilende mannesker. Liker du å shoppe? Da trenger du kun å ta turen over gata. Det er små og store butikker hele veien.

Shopping i Alanya kan jeg skrive side på side om, men det tar vi en annen gang 

Det aller viktigste er å fortelle dere hvor godt vi trives på Banana Garden.

Hver gang jeg reiser hjem til Norge, begynner jeg å telle ukene til vi reiser nedover igjen. I skrivende stund er det nøyaktig 10 uker igjen til neste gang. . Alt for lenge spør du meg.

Maren