I februar hadde vi for alvor begynt å tenke på hus i utlandet. Etter en del undersøkelser fant vi ut at Tyrkia hørtes interessant ut i forhold til klima, kultur, avstand fra Norge og ikke minst prismessig.

Mel. Come sing a simple song of freedom 
We came from Norway in May 
looking for a place where we could stay. 
The land was very nice 
at least we could go there twice 
and then we meet Katrine and Enver 

Ref: Come let us go to Alanya-city 
the most beautiful place on earth. 
It filled us with surprise 
the house was very nice 
and the view was even more 
than you could think 

Vi hadde kjøpt hus i Alanya i mai 2006. Da var ikke huset ferdig, men vi ble lovd at det skulle stå ferdig neste gang vi kom. 25. juli dro vi på nytt dit, og vi kom til et fiks ferdig hus. Huset var nydelig, uteområdet likeså og utsikten ”even more than you could think.” 

Hvordan vi kjøpte hus 

I februar hadde vi for alvor begynt å tenke på hus i utlandet. Etter en del undersøkelser fant vi ut at Tyrkia hørtes interessant ut i forhold til klima, kultur, avstand fra Norge og ikke minst prismessig. Vi avtalte visninger med fire ulike meglere – der iblant Alanyahus. 1. mai dro vi nedover for å se og eventuelt kjøpe. Etter flere visninger hadde vi et hus i Belek som vi egentlig var tenkt å kjøpe. Huset og uteområdet var flott, men vi mangla utsikt. På siste visning ble det Alanyahus, representert av Kathrine og Enver. 

Siste huset vi skulle se på, lå oppe i bakkene rett bak Alanya. Da vi kom dit, var det gjort. Der og da bestemte vi oss vel i løpet av 15 min for at dette skulle vi ha. 

Vi dro på en 4-ukers ferie 

Så i juli, etter å ha bodd i huset i noen dager, lagde vi en sang der vi utrykte hva vi syntes om Tyrkia, huset, meglerfirmaet, utbyggerne og andre som vi hadde hatt med å gjøre. Vi satt på terrassen med et glass kvitvin og såg utover Alanya, den enorme borgen, landskapet, Kleopatrastranda og Middelhavet. Fra terrassen vår kan vi se så langt øyet rekker – ingenting står i veien. 

Alanyahus 

For at vi skulle våge å kjøpe hus i Tyrkia, var det flere ting som måtte stemme. Selvfølgelig måtte vi like huset og stedet, og det gjorde vi jo til gangs. 

Når man satser en del penger, må man også føle seg trygg på at en ikke blir lurt på noen måte. 

Der var Alanyahus helt topp. For det første traff vi bare hyggelige og hjelpsomme personer på dette meglerfirmaet. Opplegget virka veldig seriøst, og vi følte at dette var trygt. Vi kunne snakke norsk, og det er viktig. Sjansen for misforståelser er mindre når en får bruke sitt eget morsmål. 

Vi ble fortalt at utbyggerne satsa på kvalitet. Kvaliteten var da i hovedsak god. Det som vi ikke likte, ble retta på uten noen diskusjon. 

Det som overrasket oss mest, var at vi fikk så mye hjelp og oppfølging da vi kom for å flytte inn. Huset var jo kjøpt, og vi hadde betalt alt så hvorfor skulle vi få så mye hjelp? Allerede i mai hadde vi kjøpt møbler, senger, gardiner, TV og lignende. Kathrine fra Alanyahus var med oss på hele handlerunden. Da vi kom i juli, sto alt på plass i huset, og nå fikk vi hjelp (bil og en person fra Alanyahus) til å kjøpe utemøbler, mat, kopper og kar og det vi ellers måtte. trenge i starten for å bo der. Så ukjent som vi var, var det veldig greit å bli kjørt til butikker de kjente og ha tolk med seg. 

Vi har også engasjert en snekker til å lage litt en del møbler. Snekkeren kan ikke engelsk, men Alanyahus har hjulpet til også her. 

Alanyahus ordner også med skyss til og fra flyplass når man skal dit. 

Menneskene i Tyrkia 

Det er kveld, og vi sitter på terrassen. Rett nedenfor huset er det en frukthage. En gammel mann steller frukttrærne sine. Der bugner med druer, pærer, fiken, epler og mye annet. Det er mørkt, og mannen går rundt med en trepinne som fakkel. Av og til hører vi han graver i jorda, og vann begynner å renne. Ja, vi skjønner at han har et vanningssystem. Vi skjønner også at det er lurt å gjøre dette om kveldene, for da er ikke fordampinga så stor. 

Jeg har en hodelykt med meg fra Norge. Tenker at det kan være greit å hilse på naboen. Føler nesten at det er ubehagelig å sitte å kose seg mens denne ”gamlingen” jobber med jorda. 

Jeg tar lykta med meg og går ned til mannen. Han får den, men vi forstår ikke hverandre, han kan ikke et ord engelsk og selvfølgelig ikke norsk. Jeg kan bare noen få ord på tyrkisk. Det er likevel lett å forstå at han setter pris på mitt initiativ. Jeg går hjem igjen. 

Dagen etter ligger det et stort handlenett med frukt på trappa vår. Et par dager etterpå ligger et nytt handlenett med frukt der. I mars i år dro vi igjen til Tyrkia. Etter et par dager ligger det igjen frukt på trappa vår. Den gamle mannen hadde ikke glemt oss. 

De som kjenner Tyrkia bedre enn oss, sier at du får tilfold igjen dersom du gir noe. Vi fant ut at det stemte. Tyrkerne har på alle måter vært hyggelige mot oss. Det er mye annet vi kunne ha sagt, men vi må stoppe her. Tyrkia må oppleves. 

Priser 

Det er i hovedsak billig å bo i Tyrkia. I Alanya kjøper man til tyrkiske priser – ikke turistpriser. Maten er billig, og du kan gå på markeder og kjøpe billig – frukt, fisk, klær med mer. 

Å kjøpe mat ute er også billig. Man kan få seg en god middag for ca 40 kr, en pils for ca 9 kr. 

Går du på litt finere steder blir det litt dyrere, men fortsatt billig. Etter hvert lærer en seg hvor en skal gå. 

Det er mye pruting – noe jeg gjerne ville ha vært foruten, men en lærer seg også til det. 

Alt er ikke billig, for eksempel TV og lignende. 

Utflukter 

Utflukter skal vi ikke si så mye om, men her er mange ulike alternativ. Vi har ennå ikke vært så mye omkring. Har liksom hatt nok med huset og byen, men vi var bl.a. på en båttur fra havna, rundt borgen, langs Kleopatrastranda osv. Det var bading fra båten, vi svømte inn i grotter, stupte fra fjellveggen (de som turte), og turen var i det hele tatt fantastisk. 

Sangen 

Så tilbake til sangen. Dagen etter at den var ferdig dro vi ned til byen. Jeg (Jan Eirik) spiller gitar. Hadde på forhand bestemt meg for å kjøpe en til huset. Hvor skulle jeg kjøpe gitar i en by vi ikke kjente? Ville jo ha en god gitar. Camilla fra Alanyahus tok oss med til ei fin musikkforretning, og der kjøpte jeg en billig men god handlaga, spansk gitar. Tror jeg fikk mye for pengene. 

Alanyahus og utbyggerne laga til en grillkveld, de kjøpte inn mat, fisk, kjøtt med mer, og vi hadde det meget koselig med grillmat, vin, frukt og annet tilbehør. Vår eminente sjåfør tok seg også tid til å komme. 

Endelig kunne vi til synge sangen vi hadde laga en kveld på terrassen. Nå fikk jeg bruk for min spanske, handlaga gitar. 

Jeg henta den, satte meg ved bassengkanten og sang: 

Come let us og to Alanya-city 
the most beautifuel place on earth 
osv. 

Sangen ble veldig godt mottatt. 
Gitaren var god. 
Kvelden var god og minnerik for alle. 

Hilsen 
Jan Eirik 
Hanne 
Peter 
Kay-Martin 
Haagen